Jeg føler en merkelig solidaritet med de foranderlige årstidene og mine egne skiftende følelser
- Sophie Howarth
Vi er natur. Ikke rart hvis du også føler vinterens påvirkning. Kalenderen viser januar. Vi er i den lune startgropen på et helt nytt år. Et år som skal fylles med nye øyeblikk og deilig kreativitet. Aller først. Januar. Det kan føles som om inspirasjonen har gått i hi; som en stor bjørn som har spist seg god og mett og er klar for å sove i flere måneder. Vet du at inspirare betyr 'å puste in' på latinsk? Tenk på det. Vi farer igjennom dagen vår med våre to-do lister, grubler over samtaler vi har hatt med andre, legger fremtidige planer. Vi tilbringer mer tid online enn vi sover. Vi kan føle at det ikke er nok tid til å tenke, leke eller skape noe. Inspirasjon kommer ikke når vi lever i en travelhet uten å ha et øyeblikk til å trekke pusten. Jeg går en tur og tar et dypt åndedrag. Frisk luft er deilig. Det å bo og arbeide i samme studio space, gjør at det er godt å komme ut og puste inn ny luft. Og skogen er rett utenfor døra. Når jeg går gjennom det gamle steingjerdet, møter skogens ro meg med åpne armer. Jeg stopper noen sekunder og senker skuldrene. Lukter. Lytter. Føler stien under skoene. Ser meg rundt. Jeg har alltid følt meg litt i slekt med skogen. Og havet. Steder der det er plass både for de store og de små spørsmålene.
Spesielt på denne årstiden, med vinterens farger, har jeg flere ganger hørt rasling mellom trærne, og jeg må bruke etpar minutt for å tilpasse mine øyne til omgivelsene. For så å se etpar rådyr som står og ser undrende på meg, fra noen meters avstand. Vi står sånn en liten stund og ser hverandre i øynene, til vi snur oss og går videre, hver til vårt. Fantastisk nærhet til livet som foregår i skogen, selv i den stille vintertiden, når alt virker som om det hviler. Å gå er som medisin for sinnet. Kjenne det myke underlaget under skoene. Jeg kommer inn i en myk rytme i vandringen. Skuldrene senker seg og det gir rom for nye tanker og ideer. BEGEISTRING For det er ikke bare roen jeg søker så inderlig. I de små øyeblikkene av stillhet ligger begeistringen. Begeistring; som et frø. En deilig energi som er fylt av både ro, undring, nærhet, forventning, glede, farger, lek og kreativitet. Når jeg føler begeistring, glemmer jeg meg selv, og det er en befriende følelse. Jeg kommer inn i en tilstand av muligheter og ideer som jeg ønsker å utforske. Begeistring er en glød. Den er positiv, nysgjerrig og fremadrettet.
Evnene til å begeistres uten hemninger og tvil, er en egenskap man må dyrke. -Lars Saabye Christensen
Endelig tilbake igjen, så tillater jeg meg å krølle meg opp i sofakroken, med ullsokker, ullpledd, tente stearinlys og leser, dagdrømmer, legger planer og fyller på inspirasjonstanken. Som en av bidragsyterne i det internasjonale New Era Museum (NEM) Firenze, Italia, inspireres jeg av poetiske øyeblikk, natur og det uperfekte; og fanger fortellinger i ord og bilder. Det er min store begeistring. Kjære vakre medvandrer, hva er det som får deg til å føle begeistring? Søk det ♡ En barbeint hilsen (med ullsokker) fra Cathrine
Livet er deilig, bare man er karaktersvak nok til å nyte det! - Svein Harald Røine