Jeg er glad for at folk som Fuggeli finnes.
I dag mottar han Menneskeverds Livsvernpris 2017. Han snakker om verdighet og om å fremme ydmykhet. At sykdom og tøffe tider også har sine verdier.
For hvert nye år velger jeg meg et ord som følger meg gjennom året, istedenfor nyttårs-forsetter. For noen år tilbake var mitt ord Verdighet. Det kom så sterkt til meg på en kjøretur til Lillehammer. Jeg skulle tilbringe 4 uker der, i kaldeste januar, og jeg var i en tøff fase av livet.
Det å ha et fokus på verdighet, ga meg stor styrke og gjorde at jeg klarte å bygge meg opp innenfra, istedenfor å la situasjonen bryte meg ned.
Vi opplever jo alle opp- og nedturer. Det er en del av livet.
Romerske Cicero var opptatt av å lete etter det gode potensiale i hver fase av livet; om det å finne tidsgullet i den epoken av livet man befinner seg i.
Når vi klarer å finne frem gullet i de verdiene som tøffe tider gir oss, styrkes vi i det vi skal gå igjennom.
Hverdags-alkymi.
Jeg digger at Fuggeli innrømmer at han på sine daglige turer til Botanisk hage i Oslo, ved to anledninger har blitt tatt i å stjele blomster fra bedet.
Han forteller hvordan han har en burgunder paraply fra Deli de Luca, der han forsiktig stikker de utvalgte blomstene ned i kremmerhuset av paraplyen slik at ingen skal oppdage fangsten han nettopp har klart å skaffe seg.
Per sier at det er bra for blodomløpet.
Jeg mener ikke at vi alle skal begynne å stjele, men mitt indre bilde av en mann på 73, som prøver å snike med seg en vakker blomst forbi vakten, gir meg stor glede.
Jeg tror jeg tar på meg en fargerik (imaginær) sløyfe i dag og gleder meg over at han får denne prisen.
♡
Som Fuggeli så fint uttrykker:
'Vi må slåss for et samfunn som bygger på respekt for menneskeverdet, likeverd, rettferdig fordeling, goder og like muligheter til å skape eget liv.'